Min mann og jeg er nok over middels snakkete. Det er viktig for oss å høre hvordan den andre reagerer på ting, prosesserer det vi opplever, tar på alvor det livet gir oss. Det blir en del "hvordan har du det egentlig prater." Det vil si... Før vi fikk barn var disse pratene mye hyppigere enn i vår hverdag med to små.
Forrige helg var vi på biltur.
Prinsen og Prinsessa sov på mirakuløst vis mye begge to.
Soving sammen med Postmann Pat gjorde turen til en utrolig fredlig opplevelse.
Plutselig satt vi der med 3 (tri, three, tres) timer på hånd.
Timene gav oss mulighet til å ha "egentligprat" igjen.
Lang egentligprat.
Uka som har gått etterpå har vært hektisk og sykdomsprega. (Altså helt vanlig!) Med nyervunnet egentligbase har det vært mye lettere å være oppi sutring og husvask. Egentlig kan jeg si at han egentlig ikke er så værst han som har vært kjæresten min i 12 (tølv, twelve, doce) år.
Kom dere på biltur!
CO2 utslippet kompanseres med langt færre vulkanutbrudd i heimen ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar