Det er rart med det. Jeg finner ikke ting. Dingser som var ganske viktige eller som jeg satt ekstra stor pris på eller som jeg må passe ekstra godt på får en særbehandling her i gården. De skal i motsetning til alle de andre vanlige, rutinemessige tingene få en egen plassering. Denne plasseringen skal være gjennomtenkt og kvalitetssikret. Dette skal være på
en lur plass!
Denne lure plassen er veldig logisk i et øyeblikk, men på mystisk vis forsvinner logikken i denne plasseringen etter ekstremt kort tid. Imponerende raskt forvandles den fra en helt selvfølgelig plassering til en totalt ulogisk plassering. I det øyeblikket det blir ulogisk blir det samtidig slettet fra min hukommelse.
Dette er et begredelig konsept. Jeg irriterer meg sånn over at jeg ikke bare kan legge ting på helt naturlige plasser. Bøker foreksempel. Her har jeg mange kategorier. Hver kategori trenger egen oppbevaring: Bøker jeg har lest, skal lese, skal levere tilbake, ikke husker hvem jeg har lånt fra, må lese en gang til, må skrive notater fra, bibliotekbøker. Dette var bare noen kategorier... Note to self: ALLE bøker kan gå i den samme bokhylla. Dette gjør at når jeg skal finne en bok (uansett kategori), så ligger den i bokhylla.
Jeg må presisere at det er en stor forskjell på å miste ting og legge ting på en lur plass. I fasen hvor de er på den lure plassen dukker de bare jevnlig opp i bevisstheten min og sier "nå må du lete etter meg". Kan skjønne det, tenker jeg, om en liten stund, skal jeg lete litt. Jeg skal bare først. Og så glemmer jeg å lete og dermed går tiden. Og så dukker det opp etter en stund igjen.. Hm.. Det var den tingen der ja. Den la jeg jo på en lur plass.
Dette kaotiske systemet gjør at jeg til stadighet får skikkelige oppturer. "Næmmen, er det her dere ligger da! Stemmer det! Det var jo her jeg måtte legge de øredobbene smens jeg vaska gulv med prinsessen på armen." Godfølelsen ved oppklaring av disse mysteriene er deilige. Jeg får et øysblikks boost som sier at "jeg visste det! Jeg hadde tatt godt vare på den tingen! Jeg er ikke bare uansvarlig a like vel! "
Men jeg gir disse oppturene gladelig fra meg mot å ha følelsen av å ha litt kontroll. Tenk så deilig når meldinga fra biblioteket kommer og jeg kan smile glad og gå bort til bokhylla og hente de jeg skal levere. Ingen febrilsk aktivitet i topplokket om kandetværeder, eller kanskje der? Prøve å sette meg inn i min egen, mannens og prinsens tankegang for å prøve å finne ut hvor det er litt sannsynlig at den kan ligge.
For øyeblikket er det nok ganske så trangt på den lure plassen. Her ligger nemlig den ene bibliotekboka jeg skulle ha levert, ekstranøklene til huset, den fine øredobben som jeg er så glad i og Prinsessens lue...
