Norske Druer

Mamma. Jeg har plukket druer? Hæ? Druer? -jo, mamma. Jeg har plukket druer og vips. Hæ?? Hva har du plukket? -Kom å ze, mamma. Ei rød og klissete hånd drar meg ut i hagen. Ze, mamma! Mazze druer! Å ja... Sånne druer! Verdens beste druer og verdens beste gutt, faktisk!

Eventyr

Å få benytta fineværet er impulsivitetsarbeid på høyt plan om dagen. Jeg har blitt relativt god til å slippe det jeg har i hendene og putte respektive barn i respektive kjøretøy og komme oss ut døra. Utenfor døra venter det stadig spennende eventyr. Her er det ho mor som har kommet seg avgårde med de to. Har funnet en teknikk som gjør at det er null problem å ha både vogn og sykkel alene på tur. Det er jo flott. Hehe. Det er nok noen mannebein inne i bildet her som gjør denne operasjonen veldig enkel og veldig kjekk. Her er hele familien på ekspedisjon for å finne noen firbeinte. Alle eventyr inneholder firbeinte om dagen. På ridesenteret i høgget her har de et godt utvalg. Prinsen er i storform når han får se på disse forunderlige kjempene. Dagens bonus: kaninen hadde et kull på 10 unger! Disse fikk vi lov til å hilse på. Lykke;)

Liten hverdag -stort eventyr!

Selvstendighet

Bære mamma! Lille venn, du er stor gutt og klarer å gå selv! Plutselig ble gutten hardt angrepet av gravitasjonskraften og planking på en gang... Jeg er så glad for at min sønn kommer til å bli en utrolig selvstendig voksen som ikke har problemer m å si sin mening...

Liljer

Som nevt tidligere er hagen vår et blankt ark. 

Fint lite fint innhold. 

Neste sommer kommer det til å vokse liljer i hagen min.

MASSE liljer. 

Gleder meg. 

annerledes

Jeg trenger denne visdommen som henger på kjøkkenveggen min. 

Trenger å se den ofte og få den under huden.

Trenger den for å minne meg på å gjøre noe- ikke bare tenke.

Trenger den til å minne meg på å endre -ikke bare klage.

I noen situasjoner krever det litt mot å gjøre en forandring. 

Det er rart, litt krevende og kanskje litt ubehagelig 

å gjøre noe annerledes enn det som er forventet.

Annerledes er nydelig!

VAKRE HJEM & INTERIØR: VINN LEKKER TASSELBAG!

VAKRE HJEM & INTERIØR: VINN LEKKER TASSELBAG!: "Denne vakre og forseggjorte bagen er håndsydd og produseres i et begrenset antall. Verdi kr 3900,- Designeren og stylisten Wenche Holth h..."

NÅ!

De lange dagene

De gode duftene

Det fyldige grønne fargene

Ute uten stilongs

Beitende dyr på markene

Markblomstene

Mangfold av tid

Familieutflukter

Jeg får aaaldri lagt meg. 

Jeg elsker denne tida

som er 

akkurat

 NÅ!

Skjellsettende saker

Eller skal jeg si lysende skjellsaker som har blitt satt opp... I dag har vi ...kremt... Det er vel rett og rimelig at rett skal være rett... Mannen har opplyst stua med en favoritt. Lys er en ting, men lyden er så deilig !

Syrin

Deilig bevis på sommer dette her! Nå er jeg skikkelig klar for helg i morgen! Damen på skjermen lover govær og damen her i sofakroken lover å nyte det.

Velsignelser

Det er en del mennesker som har flytta inn på innsida hos meg. 

Venner som jeg har delt spesielle tider med. 

Det være seg jobbtider, treningstider, barnetider, ventetider, arbeidstider, barseltider, syngetider, ledetider, kirketider, gruppetider, solingstider, reisetider... 

Vi har hatt masse opplevelser sammen. Masse latter og morro. Masse alvor. 

MASSE hjerte til hjerte prat. 

Livet tar oss videre. 

De mye omtalte veiene får forskjellig retning. 

Venner som visste mye. Visste noe. Visste alt. Visste lite 

om meg tar med seg litt av meg videre i sin retning 

og jeg går takknemlig videre.

Nå vet jeg at vennskapet vil vare selv om det blir endret. 

Endret, men ikke borte. 

De er som velsignelser lagret på en konto som jeg kan hente frem ved behov. 

Velsignelser som ligger foran og venter til neste gang våre veier møtes igjen. 

I dag skal jeg i hadetbra-party til ei venninne. 

Nå skal vennskapet vårt endres fra stikkeinnominnimellom til reiseveldiglangt for å se hverandre. 

Det er en fin teori dette med endring i vennskap. 

Praksis: Det er en del smerte innvolvert. 

Glad i dere, velsignelsene mine!

You know who you are !

Smask

Reiseminner

Når kalenderen sier nesten juni, gradstokken sier høst og formen sier nattinatt er det stas å trekke frem litt minner. Tankene går raskt til varm sand mellom tærne, sval vind i håret og massemasse familietid. 

De siste dagene har jeg ikke klart å få min gode venn Thailand ut av hodet.

Fantatiske minner derfra!

Her er noen sukk fra Rayley Beach, Krabi. 

kjedelig i sofakroken...

Du vet du har omgangssyka når

cola blir plutselig utrolig godt

du blir skikkelig god på å tilbringe timesvis absolutt ubevegelig på sofaen

ser livet passere i revy foran porselenet
prøver å aktivisere en 2, 5 åring fra sofaen
du klarer å få tak i vannglasset på bordet uten å løfte hodet fra puta.
du blir lykkelig av at du ikke er kvalm sånn til vanlig
du bruker 1 time hjem fra barnehagen (vanligvis 20 min)
du må avbryte zumbaen etter tanker som: hvorfor blir musikken lenger og lenger vekke? Hvorfor ser jeg prikker nå?
jubelen står i taket når du har klart å holde på 4 saltstenger

Da er det bare å håpehåpehåpe på at jeg blir den eneste i huset som får denne galskapen...
GOD HELG fra sofakroken!

Favorittkoppen

Dette er min deilige humlekop som er full av gode minner, lysere tanker og en dæsj av sommer uansett årstid.
Den er laget på mine hjemtrakter av Tornes keramikk.
Jeg har faktisk et helt humleservise og når denne bisvermen kommer på bordet er det go'prat og go'mat på programmet!
Humlekaffi er faktisk et begrep her i huset!

hage

Vi har en hage som kan sammenlignes med et blankt ark. 

Den er der, har noen gullfine basics, som feks mye plass og lite innsyn. 

Men sånn utenom det kan vi vel si vi mangler det meste.

 Blomster er det for eksempel lite av. Det kommer opp noen skarve påskeliljer om våren, men de er så ensomme stakkars! Plen har jeg hørt rykter om at skal være grønn. Hos oss er den gul. Fyldig gul. Tett i tett med lubne små løvetenner som flittig jobber seg opp i mellom alt dette kjedelige grønne gresset. Ly har den heller ikke. På magisk vis blåser det alltid i hagen vår. 

En annen side av saken er at hagen vår gir fantastiske leketimer for Prinsen vår. Han kan ikke få nok tid der ute. Den er grønn og frodig og har masse potensiale. Den har en liten lun krok hvor jeg stjeler meg til noen minutter med kaffikoppen når begge to sover på dagen. Den har en lilla syrin!

Er det sånn i livet, som det viser seg å være med min hage, at jeg glemmer halve sannheten? 

Er hagen min full av skjønnhet som jeg lar være å trekke frem? 

Lar jeg skjønnhet blekne i det jeg sammenligner med hvordan ting kunne ha vært? 

Går jeg glipp av hverdagslykke i venteboksen på det next big thing? 

Jeg tar tilbake her og nå. 

Sommerens mål er å kunne nyte skjønnheten rundt meg 

-uansett omstendighet. 

Mulig det er litt vanskelig å se, men dette er  altså fjorårets epler!

Hipphipp!

Da er vi klar. 

Bittesmå bunader og knitrende bomull på hengere klar for bekle Kongebarna i morgen.

 Har man prins og prinsesse i hus, så er det jo pritty åbvies at det er konge og dronning i huset/borgen! Gulvene er vasket og jammen har ikke kongen fått ferdig gulvet på terrassen ute og. 

Det skal bli stas å oppleve lydene, fargene og livet sammen med Prinsen. 

Det er en del kritiske punkt underveis i dagen. 

Det ene er at tettheten av sånne høylytte tuter er ganske stor. 

Høylytte tuter er bare morsomt sånn av og til og oftest så er det litt kummelt. 

Dette passer jo hans stilfarne og hviskende mor godt. 

"Isje, Mamma" sier han når jeg tar et støt med 17. mai tuten hans. 

Han holder for ørene og spør bedende"Isje den?" 

 

Også var det dette med å følge etter andre. 

En vesentlig del av det å gå i tog vil jeg påstå er å gå etter hverandre. 

Altså helst i samme retning. Her er vi midt i øyet av det andre kritiske punktet. 

Prinsen har ganske liten tålmodighet med å følge etter eller gjøre det som alle andre gjør. Er det samling i barnehagen foretrekker han heller å leke (da får han jo alle lekene for seg selv!). Er det middag er alle andre plasser enn sin egen stol å foretrekke. Skal vi gå til høyre, kan du være ganske sikker på at en liten knert har kommet seg til venstre før du har fått tenkt deg om.  

Pyttsann? Hva gjør vel det? 

Jeg gleder jeg meg til å gå i tog med denne lystige lille gjengen med miniputter. 

Miniputter som daglig deler store og små gleder og sorger. 

Det skal bli stas å få lov til å bli med dem på denne ferden ut i verden!

 Vi tar det som det kommer dette med retning og sånn. 

Vi skal få det fint vi om det blir

 i, ved siden av eller etter toget. 

Ønsker dere en kjekk og barnlig 17. mai! 

HURRA!

Japan

I dag tenker jeg på Japan. 

Tenker på alle de som mistet sine. 

Det er noe ved denne katastrofen som rører meg inn til margen.

Syns så inderlig, inderlig synd på de.

 Jeg blir så lei meg av tanken på alle som i dag fortsatt sitter og venter på at deres kjære skal komme inn å spise frokost som på en helt vanlig dag, men så kommer en på at nei, han er  jo ikke her lenger. 

Jeg tenker sånn på alle mammaene der.

 Frykten. 

Det er den jeg tror jeg hadde strevd mest med? Hva skjer nå? Hvordan skal jeg leve min hverdag uten å basere den på frykt for at det kan skjelve igjen. Frykten for å miste de som faktisk overlevde. De som jeg har her og som blir så enormt dyrebare. Frykten for den hersens strålinga. Hvordan vil den prege barna mine? Hvordan hadde jeg kunnet leve med sorgen over den gode tanta som jeg har så mange minner med, den fargerike mannen, den kloke mammen eller det kjære søskenbarnet?

Jeg har en tro. 

Det er det eneste jeg kan skjønne at jeg kan gi Japan. 

Tro på at det er en rådgiver, trøster, kraftgiver som vil være hos dem midt i elendigheten. 

En som gjør det mulig å stable seg på beina igjen. 

blå toner

Inni meg så bor det en jazzelsker. 

Koser meg når jeg får lytte til deilige blå toner!

 I kveld skal det koses: 

Konsert med Hilde Marie Kjersem. 

Nice. 

Skal nok gi godt fargelagt oppsummering!

Maiglede!

I går var jeg skikkelig ivrig mor!!
Jeg drev og sulla litt på kjøkkenet. Roen hadde senket seg i huset og jeg hørte Prinsen synge for Pat og Miss inne på rommet hans. (Høy faktor av Postmann Pat her i huset, ja.) Plutselig syns jeg at jeg kjente en liten jegermarsj komme snikende inn øret mitt. Kom ikke den lyden bare nærmere og nærmere? Jo, så sannelig du, der kom det et korps opp gata vår. Jeg ble så glad! Jeg vet ikke hva det er som gjør at jeg blir så glad av korps, men jeg tror det må være lovnaden om fest som de bærer med seg. (Muligens en viss sammenheng med at isfrihetens dag nærmer seg! ) Jeg pilte inn og pakket Prinsen inn i dyna, løftet han med meg og fortet meg ut på trappa. Der stod ei meget oppspilt mor og en ganske søvntung gutt og så på at Blæsen (ikke spør) gikk forbi. De store øynene til Prinsen gikk over i begeistring og han begynte å le. Skratte! Det virket som om dette var det vittigste han kunne ha opplevd noen gang. Vi smådanset litt og tasset inn igjen alle fire: Mamma, Prinsen, Pat og Miss.  "Mamma? Det var musikken som kom! Det va løye!" lo han og sovnet i det han la hodet på puta.

For et deilig minne å ha!

Ydstetind

Dette er det beste pålegget som finnes. Ingenting kan måle seg med hjemmelaget brød med ydstetind på sånn i morgentimene!

Sjeldne livstegn

Det går ganske kjapt i svingene om dagen. Kombinasjonen vanskelig tilgang på nett og alene på tur med to små gir fint lite tid til skrive ned tanker. Vel, det er ikke helt riktig at jeg er alene. Her er det masse familie som leker, herjer, skifter bleier, synger, mater, triller og underholder. I dag har jeg til og med fått samlet fregner! Jeg koser meg. Heldig er jeg!

Påskepynt

Prinsen jobbet iherdig med å pynte juletreet som han sa... Det blei så fint atte!

Verdens vakreste vårtegn!

I sterk konkurranse med denne må vite!
Karse som er laget heeelt selv i barnehagen, men den smaker ææææsj, mamma!

Syns denne var så søt når jeg kjøpte den.
Nå har jeg blitt godt mobbet for denne monsterkyllingen som står på kjøkkenbordet!!
OK.. Ser den!

bursdagsgave

Det blei en lang prosess dette, gitt.

 Det positive er at jeg har fått brukt en del kalorier på dette prosjektet. 

Hm.. Kanskje ikke kalorier, men jeg har i alle fall aktivisert noen små grå.

Jeg endte opp med

... fanfare...

Festilvalpass til

http://www.rxr.no/ 

Rått og Råde.

Rockefestival her i Stavanger.

Da skal han få velfortjent barnefri, konefri og tid til å nyte livet.

Han fortjener det veldig!

Han fikk også en bunke med gavekort (en takk til Therese!).

Her er et lite utvalg:

1 stk kveldstur alene
1 stk sjokolade midt i uka
1 stk alenetid i sofaen på dagtid. Barnas mor tar barna under armen og forlater hjemmet.

1 stk moussaka
1 stk kveldskjøring i Sirdal
TRUMFKORT- brukes til å å få viljen sin uansett tema.

Hm.. Kjenner jeg blei litt svett her nå... Wellwell. Jeg tar utfordringen!

God påske!

Etter deilige dager uten hverken mobildekning eller nett er jeg back in business!

Påsken har inneholdt (bla) mye spill på hytta. Her hjemme har vi i dag testa og vi kan bevise at det går utrolig nok an å spille spill på kjøkkenbordet - med bare kone og mann! Det går faktisk an å slå/ gruse mannen i ticket. 2 ganger, faktisk! Ahhh! Hadde jeg ikke hatt ører nå, hadde jeg glist rundt! 

I e så goooo!

Glimt fra påsken kommer!

brukskunst møter matchbox

Min kjære onkel lager mye fantastisk i tre.
 Blandt annet små stoler til barn. Min tante rosemaler de.
Det kjekke er at min lille prins har fått denne i gave:

Jeg aner ikke om det er in eller hot eller ut eller not. Jeg er så utrolig glad i denne stolen. Tenk alt arbeidet dette gode håndtverket viser.  Jeg vet stolen har fått omsorg og kjærlighet hos tante og onkel!

Se så fin den er!

 Jeg digger at barna kan bruke denne i hverdagen- 

Her bor nemlig alle småbilene. 

litt mindre blank

Nå har jeg det:

Han ønsker seg jo selfølgelig denne!!

Gratulerer med dagen, Mannen i Mitt Liv!

Takk

Dagens gode tankes går til frøken. Frøken gudbjørg på barneskolen. Hennes tålmodighet gjør at jeg i dag har pakket opp en liten gjeng m gode minner!

Den lure plassen

Det er rart med det. Jeg finner ikke ting. Dingser som var ganske viktige eller som jeg satt ekstra stor pris på eller som jeg må passe ekstra godt på får en særbehandling her i gården. De skal i motsetning til alle de andre vanlige, rutinemessige tingene få en egen plassering. Denne plasseringen skal være gjennomtenkt og kvalitetssikret. Dette skal være på en lur plass!

Denne lure plassen er veldig logisk i et øyeblikk, men på mystisk vis forsvinner logikken i denne plasseringen etter ekstremt kort tid. Imponerende raskt forvandles den fra en helt selvfølgelig plassering til en totalt ulogisk plassering. I det øyeblikket det blir ulogisk blir det samtidig slettet fra min hukommelse.

Dette er et begredelig konsept. Jeg irriterer meg sånn over at jeg ikke bare kan legge ting på helt naturlige plasser. Bøker foreksempel. Her har jeg mange kategorier. Hver kategori trenger egen oppbevaring: Bøker jeg har lest, skal lese, skal levere tilbake, ikke husker hvem jeg har lånt fra, må lese en gang til, må skrive notater fra, bibliotekbøker. Dette var bare noen kategorier... Note to self: ALLE bøker kan gå i den samme bokhylla. Dette gjør at når jeg skal finne en bok (uansett kategori), så ligger den i bokhylla.

Jeg må presisere at det er en stor forskjell på å miste ting og legge ting på en lur plass. I fasen hvor de er på den lure plassen dukker de bare jevnlig opp i bevisstheten min og sier "nå må du lete etter meg". Kan skjønne det, tenker jeg, om en liten stund, skal jeg lete litt. Jeg skal bare først. Og så glemmer jeg å lete og dermed går tiden. Og så dukker det opp etter en stund igjen.. Hm.. Det var den tingen der ja. Den la jeg jo på en lur plass.

Dette kaotiske systemet gjør at jeg til stadighet får skikkelige oppturer. "Næmmen, er det her dere ligger da! Stemmer det! Det var jo her jeg måtte legge de øredobbene smens jeg vaska gulv med prinsessen på armen." Godfølelsen ved oppklaring av disse mysteriene er deilige. Jeg får et øysblikks boost som sier at "jeg visste det! Jeg hadde tatt godt vare på den tingen! Jeg er ikke bare uansvarlig a like vel! "

Men jeg gir disse oppturene gladelig fra meg mot å ha følelsen av å ha litt kontroll. Tenk så deilig når meldinga fra biblioteket kommer og jeg kan smile glad og gå bort til bokhylla og hente de jeg skal levere. Ingen febrilsk aktivitet i topplokket om kandetværeder, eller kanskje der? Prøve å sette meg inn i min egen, mannens og prinsens tankegang for å prøve å finne ut hvor det er litt sannsynlig at den kan ligge.

For øyeblikket er det nok ganske så trangt på den lure plassen. Her ligger nemlig den ene bibliotekboka jeg skulle ha levert, ekstranøklene til huset, den fine øredobben som jeg er så glad i og Prinsessens lue...

Hurra!

Jeg har vunnet!
Kommer tilbake med mer spennende nyheter om litt!
Så stas!

Beslutningsvegring

I denne digre valgets kval har jeg nå tatt en beslutning. Ja, i alle fall inntill noe annet blir besluttet: de nye forblir mersing. De gamle blir hvite. Faktisk fint! Riktig god helg til fjern og nær!

Nytt og bedre liv

I dag har jeg fått tilgang på et nytt og bedre liv. For en liten formue hver måned har jeg mulighet til å svette i stinn brakke med masse fremmede, sykle på stedet hvil m andre som også liker å komme seg fremover i livet og ikke minst flytte på masse stål de har lagt frem til slikt.

loppis.hmmm

Klarer ikke bli helt enig med meg selv.

Jeg var jo helt klar på at jeg skulle spraye disse messingstakene hvite. 

Jeg har gjort det med en del tidligere og syns de ble kjempefine. 

Men så fant jeg disse:

De er så søte og små.

De har veldig forseggjort mønster.

Den snille damen som har gitt de til loppemarkedet har pusset de så fint før hun har gitt de i fra seg. 

Hva mener du?

Loppis.happy

Som kloke hoder muligens har registrert har jeg vært på loppis i helga. Det var varmt, trangt, kjekt og inspirerende! Jeg kom hjem med diverse krimskrams som skal bli til gull! Bla var det meeengder av messing på bordene. Faktisk et eget bord med messing.

Bak stod det to menn som tydligvis var satt der fordi kånene var i forening sammen og dette gjorde de hvert år for at de skulle bli fornøyd disse kånene. De hadde til og med fått hver sin malerhatt som satt sånn på toppen av hodet. Bare så vidt den berørte hodet, men det var jo uniformen så de hadde den pliktoppfyllende på. Også hadde de sånn magetaske til å ha pengene i. Jeg jubla inni meg, fikk høy puls og forta meg bort til de skinnende juvelene for å hamstre. Jeg samlet hendene fulle og fikk meg en god gjeng.

Han var oppgitt hatte mannen. Hva i all verden skulle alle unge damer (Takktakk!!)  med all denne messingen? "Jo, jeg skal spraye den! De blir kjempefine!" Runde øyne himler mot meg. Mot den andre mannen med alt for liten hatt og tung magetaske. "Hu ska spraya de, hørre du!" Jeg betalte og halsa meg videre.

Når jeg går hører jeg at de ivrig roper videre til mannen (med hatt og magetaske) på nabobordet: "de spraye de. Messingen. Ja, kvitt. Det e derfor de ska ha messing de unge damene nå.

Loppis.fornøyd

Fikk tatt over omsorgen for dette nydelige kaffeserviset på loppis i helga. 5 sett- perfekt til foreningen !

Helt blank

Det er flere som velger seg april. Bjørnson gjorde det. Hvitveisen pleier å gjøre det. Påska pleier å gjøre det. Når svigers skulle få ut eldstegutten var det april som ble valgt. Det er en fantastisk måned. Det er lysere, det er varmere, det er kobles på nye farger på paletten rundt oss. Tilstander som alt i alt er meget energigivende og positive. Måneden innebærer også endel knaking, grubling og sukking for min del. I 12 år har denne måneden båret preg av svigers sin eldste sønns fødselsdag. Spørsmålet er like prekært hver år: Hva i ALL VERDEN skal jeg gi ham i år? Jeg skjønner det ikke. Var det ikke nå nettopp at jeg kjøpte bursdagsgave til ham sist?

Jeg elsker gaver. Jeg er kjempeglad i å kjøpe gaver. Kreativiteten min kribler når jeg tenker på hva jeg skal gi til den eller den. Har gode planer både for nyfødtgaver og for en 2års gave som ligger foran. Og en 68års gave. Hva er det som slår inn som gjør at jeg blir helt blank når det kommer til forslag til den mannen jeg kjenner best på denne kloden? Jeg tror kombinasjonen av A: han fortjener det beste og B: dette året skal jeg virkelig overraske ham = litt for mye for mitt lille hode.

En periode var det ganske enkelt. Da slo jeg til med en cd og en stykk genser hver år. Jeg syns dette var genialt. Helst V-genser i håp om at han kanskje droppa hettegensrene for en kveld eller to. Dette var i den intense hettegenserperioden hvor han opererte med "finhettegenseren" han hadde tenkt å bruke i juleselskap hos svigerfamilien sin. Denne perioden er nå over og han kler seg strålende helt selv. Det med cd har også blekna, gitt. Spotify er en ting. Du kjøper ikke cd til en musiker som har som ca hører på et nytt album om dagen.

Takket være meg eier han en klokke, restaurantbesøk, kinobilletter, konsertbilletter, bilder av barna, en forsterker (man slår da til en gang i blandt.) Ja, også selvfølgelig parfyme, pulsklokke, verktøy. Jarra.

Panikken brer seg litt og jeg setter på et press på kreativiteten min som jeg håper skal resultere i at dette året skal bli en killergave som går inn i historien som en skikkelig klaff!

BLANK...

Hjelp.. Any One???

Eksplosjonsfare

Jeg blir så glad av tanken på alt det naturen har lagret og som kommer til å eksplodere i nær fremtid!

Denne kvasten med japansk kirsebær jobber iherdig i stua vår.

Jeg tok den inn for over 2 uker siden og nå er den i gang med å vise seg frem.

Godt jobba kvasten: 

Fra å være brune kjedelige pinner til å bli bærere av håp om ei lysere og mer fargerik tid!