Beven

Fylt av beven over ukjent fremtid

kommer vi til Deg 

som gav oss livet.

Det som skjer i dåpen gir oss trygghet.

Dette verset er en hentet fra en dåpssalme som er skrevet av en mister Ellingsen. Svein tror jeg. 

Jeg fasineres av hvordan de enkle ordene understreker en sannhet for meg. 

Mamman i meg kjenner igjen en skremmende sårbarhet når jeg holder det nydelige og skjøre livet i hendene mine. Jeg skulle gjort alt for å beskytte barna mine mot vanskeligheter, galskap, idioter, fare og ellers alt ukjent fremtid kan inneholde! 

Jeg skjønner ikke hva jeg skulle gjort uten Guds trygghet.
Og ellers?
 Nei, jeg sitter her i beven.
Alt for lite brukt det ordet.

Høytid

Fylt av glede over livets under

med et nyfødt barn i våre hender

kommer vi til deg som gav oss livet.

Herlig invasjon!

Dåp kommer litt som julekvelden på denne kjerringa. Fra langt inne i ammetåkeheimen skal du lokalisere til storkalas med herligheter av alle slag. Samtidig skal huset åpnes og gjester innlosjerers. Jeg har alltid store planer, imponerende ideer, men når helga er der har ikke alle kommet ut i livet, gitt. Det er muligens sterke argument for voksendåp alt dette. 

men

Jeg elsker liv og røre.

 Sånn liv og røre som inntar huset og finner frem i skuffer og skap selv, inntar sandkassen og sjampoflaska. Helgens gjester er av dette slaget. Det gir meg en følelse av å høre til, det er avslappet, det er felleskapet som er i sentrum. 

Gode minner er lagret etter denne helga!

Takknemlig

Huset er fullt av Moldedialekt.

Barna storkoser seg med søskenbarn.

Tante koser seg med tantebarn.

Voksenprat med søsken på kveldene!

et strålende midtpunkt

Dåp

 

I helgen får vi endelig masse moldebesøk. Prinsessen skal døpes og alle hjerter gleder seg. Jeg har laget gaver som vil ligge på senga ved innsjekk! Cookies m velvalgte ord:

velkommen til Sorgenfri Gjestgiveri. 

Vi tilbyr late kvelder foran peisen,

fri tilgang på brødskuffa,

traktorpulling,

frisk luft 

og eksotiske togturer med entusiastisk 

guide i stua ved morgengry.

Må si jeg er veldig fornøyd! Hadde likt å være gjest hos meg!

Fred

Jeg lar mitt øye hvile på deg og gir deg fred. salme 32. 8.

Høykarbodiett

Det å være måse på tananger innebærer høyt inntak av protein og omega tri. Dette har prinsen og hans mor tatt ansvar for å begrense. Hver dag på vei hjem fra barnehagen, mater vi krakraene m div hjemmelaget høykarboprodukt. Dette innebærer også en viss spenning da måsene risikerer livet i møtet m disse flyvende partiklene. Gjærbakst er ikke mammaens sterkeste side. Men aldri så gale at det ikke er godt for noe: min bakenød er fuglenes brød !

This one goes out to my Man

Min mann og jeg er nok over middels snakkete. Det er viktig for oss å høre hvordan den andre reagerer på ting, prosesserer det vi opplever, tar på alvor det livet gir oss. Det blir en del "hvordan har du det egentlig prater." Det vil si... Før vi fikk barn var disse pratene mye hyppigere enn i vår hverdag med to små.

Forrige helg var vi på biltur.

 Prinsen og Prinsessa sov på mirakuløst vis mye begge to. 

Soving sammen med Postmann Pat gjorde turen til en utrolig fredlig opplevelse.  

Plutselig satt vi der med 3 (tri, three, tres) timer på hånd. 

Timene gav oss mulighet til å ha "egentligprat" igjen.

 Lang egentligprat.

 Uka som har gått etterpå har vært hektisk og  sykdomsprega. (Altså helt vanlig!) Med nyervunnet egentligbase har det vært mye lettere å være oppi sutring og husvask.  Egentlig kan jeg si at han egentlig ikke er så værst han som har vært kjæresten min i 12 (tølv, twelve, doce) år.

Kom dere på biltur! 

CO2 utslippet kompanseres med langt færre vulkanutbrudd i heimen ;)

Bakvendtland

Noen mener bokhyller er til for bøker...

Å være eller ikke være tilstede

Mannen min og jeg har snakka mye om internettbruk i det siste. Det har også blitt et tema med andre venner. Vi innser at det er for mye internett i stua vår. For mye av leketid og familietid preges av at en av oss bare skal sjekke noe. Jeg vil ikke ha det sånn at tida bare blir borte. At tankene mine er alle andre plasser enn her og nå. Alle andre plasser enn på togbanen, Tassenboka eller traktoren. Jeg koser meg på nettet. Syns det er kjempekjekt å blogge, lese spennende blogger og bare sjekke facebook. Jeg trenger bare balansen.

Mannen min og jeg har bestemt oss for å: 

Ikke internett når barna er våkne.

 Bare internett på kontoret.

For et gyllent barndomsminne å se tilbake på for barna:

Barna leker og mamma og pappa sitter i bakgrunnen med hver sin mac på fanget.

Det siste bladet Mamma hadde en spennende artikkel om nettopp nettbruk. Sjekk her: http://www.mamma.no/content/ma-du-alltid-vaere-online 

PT

Mamma?
Klaaaaaaar!!
Fædi!!
Gå!!
Mamma setter opp farten og løper optimistisk langs veien. Skubber tvillingvogna foran seg og den grå marsdagen fylles med en hvinende barnestemme etterfulgt av deilige skratt! Dette er livet for et 2, 5 åring. Mamman begynner å kjenne tyngden av denne digre vogna og sakner farten.

Mamma?
Klaaaaaaar!
Fædi!!
-Lille venn. Mamma må ha en liten pause, vettu. Det er ganske tungt å flytte på denne vogna her med to barn oppi, vettu. Se på alle de grå, halvvisne blomstrene i veikanten vi kan se på...

5 sekunder.
Mamma?
Klaaaaaar!
Fædi!
-Akkurat nå er det oppoverpakke, lille venn. Kanskje vi skal se hvor sakte det går an å gå opp her? Mamman prøver febrilsk å finne på noe som gjør at hun slipper å pese seg opp i fart.

Fottere, Mamma! Fottere! Ikke mye skratting fra vogna nå, gitt. Hyl og skrik i såpass frekvens at mamma blir så flau at hun bare må sette opp farten og få ende på galskapen. Mamma løper. Mamma må ha en pause, lille venn.
"ja."

2 sek.
Klaaar....
Fæææædi..... "
På "gå" langer mamma ut. Fester blikket i horisonten. Tenker gode tanker. Tenker mamma skal skal skal klare dette. Tenker at dette bare er 15 min av mitt liv, neste gang jeg springer er det litt lettere, jeg investerer i fremtiden nå. Dette er altså inni mammas hode. Utefor hodet høres det ut som en flodhest har overlevelsesvansker. -Ja, også høres det noen frydeshvin! Skrattingen runger ut over tung og grå marsdag. Mærr, mamma! Mærr!!!! (Som i mer, mamma, mer!)

Ok. Jeg liker ikke at alle innlegg skal ende i besservisser moral eller sånn.

MEN jeg MÅ bli sprekere!

Egentlig kan det anbefales å ha en PT på 2,5 år. Hardt mot hardt og ingen aksept av noen unnskyldninger what so ever!

Anne Margrethes deilige cookies

Etter deilige dager hos fam Sunde må jeg dele noe av velsignelsene vi har fått i helga!!! Deilig helsekost!

Her er oppskriften til dere som lurer på det!

Til ca 20 cookies trenger du: 

100 g smør eller margarin

1 dl brunt sukker

1 dl hvitt sukker

1 egg

2 dl mel

1/2 ts bakepulver

1 ts vaniljesukker

1 klype salt

100 g mørk kokesjokolade

1 dl Non-stop med melkesjokolade

Margarin og sukker blandes i kjøkkenmaskinen til du får en grynete masse. Ha i egget. Bland mel og bakepulver og hell dette i kjøkkenmaskinen. Ha i vaniljesukker og salt. Kjør noen runder til. Hakk kokesjokolade og Non-stop grovt, ha dette i kjøkkenmaskinen. Kjør noen runder til. 

Bruk to teskjeer og legg deigen klattvis utover på bakepapir. Cookiesene flyter litt utover, så legg ca 9 stk på en stekeplate. Stek kakene på 175 grader i ca 10 minutter. Avkjøl cookiesene litt før du løfter dem over på rist med en stekespade.

My holy ghost

Tenk å kunne ha denne herligheten i stua.
Kartells Ghost

Da kan jeg ta tankene sveve mens jeg svever rundt i stua!

Nespressoen hadde fått et oppsving, gitt. 

Jeg håperhåperhåper jeg skal komme over en bitteliten interiørbutikk som kanskje gir meg et aldri så lite supertilbud i Barcelona. I god IKEAånd regner jeg med at den er flatpakket og dermed lar seg ta med hjem. Alt går!  

Takk til Bo og de!

Det er ikke mange menn som får meg til å danse sakte på stuegulvet med rød saft i glasset! Men noen menn er det altså. Det er noen menn som får varmen til å stige litt i ekstra i kroppen. Neineinei - ikke på den måten som du tenker på nå. Nei, det er bare det at noen menn kommer under huden på deg og setter spor og varmer en iskald marsdag. Tiner en iskald marskropp og hever et litt slitent hode. Hodet trenger liksom ikke så masse innom tenk om, så, hvis, i fall eller saldoen eller bleier og utslett i samvær med disse gutta. Bekymringer og stress har litt fri og resten av meg får lov å bare smile, nyte og la tankerekker bare drive avgårde. Det meste jeg brukte hodet mitt på å danse. (altså nikke takten)

Takk Bo Kasper og Orkestret
Har troa på dette fornøyde gliset gjør at hun er litt søtere når hun sover i natt

å følge seg selv...

Jeg er skikkelig elendig med data. Det er noen uker jeg har blogget nå og jeg tenker stadig på at jeg må få lært meg å få bilder i innleggene slik at de blir litt fjongere. Og bilde av meg på siden og sånn. God tanke.

For å venne meg til dette blogglivet driver jeg og trykker litt her og der og så skjer det ting. Noen gode og noen rare ting. Her om dagen ble jeg på mystisk vis min egen følger. Artig. Og faktisk: god tanke!

Jeg har begynt å gå til kiropraktor. Græla vondt og græla godt. Det gikk opp et talglys for meg når nakken og ryggen var så stiv at jeg ikke helt får trukket pusten. Kanskje det var på tide å få litt hjelp. Knekkeren satte i gang med alskens strekk og bøy for å finne ut hva han kunne hjelpe meg med. Etter litt kartlegging sier han med silkemyk stemme: puuust ut og så skyter han i gang noen mitraljøser nedover ryggen min. Det smalt og smalt inni der (og fytti så vondt). Så var det gjort og plutselig kunne jeg fylle lungene sånn ordentlig med luft igjen. Knekkeren. Min Helt. Han gav meg noen klare blå øyne mens han oppgitt sa at: du trenger jo ikke ha det sånn. Du er typisk mamma. Deg selv sist. "Nei" tenkte jeg " det stemmer ikke. Jeg tar vare på meg selv. Jeg gjør aleneting, venninneting, kjæresteting og andre ting. Av og til. På en måte."

I ettertid har jeg tenkt en del på det han sa. Min egen teori om praksis går på en måte ikke opp. Det kan ikke stemme at jeg tar meg selv nok på alvor når kroppen min blir så stiv at jeg ikke kan puste skikkelig før jeg gjør noe med det. Kanskje det ikke er så dumt å være sin egen følger? Jeg skjønner at det er nettopp det jeg trenger. God tanke.

VÅR!!!

Jaaaaa! Kom meg gjennom vinteren i år også!

Ambi Valens

Fru Ambi Valens
Jeg sammensatt? Skjønner ikke hva du mener!

Jeg vil være hjemme med barna mine og gi de alt de trenger av kjærlighet og trygghet. Gi dem en lun havn hvor de bygger opp grundig og solid trygghet til å takle alt det rare livet vil kreve av dem. Jeg vil at hjemmet vårt skal være raust på omsorg og tid -og kjekke aktiviteter. Jeg vil bruke talentene mine, bryne hjernen min, utvide kunnskapen min, jeg vil utfordres i møte med andre voksne og kjenne at jeg har en arena utenfor heimen. Altså vil jeg være mest mulig hjemme, samtidig som jeg ikke vil det.

Jeg vil at barna mine skal være i barnehagen, men selvfølgeligmest hjemme. Jeg vil at tiden hjemme skal være preget av lek og hygge, aktive vokse og barn. Jeg vil ha tid for meg selv. Jeg vil kunne lese avis og blogge og drikke kaffe uten at det hagler matcboxbiler fordi min oppmerksomhet ikke er på Verdens Midtpunkt. Jeg vil ha de lengst mulig i barnehage om dagen for da blir det mindre tid for meg å aktivisere før legging.

Jeg vil utforlde meg og bruke talentene mine, men jeg vil ha tid og fri på dagene til å gjøre ingenting. Jeg vil bli sprek og fit, men jeg vil nyte livet på sofaen.

Jeg vil ha  hundreprosent fokus på barna mine. Jeg vil ha 100 prosent fokus på meg. Jeg vil ha hundre prosent fokus på ekteskapet.

B. Alanse?

Festen er over

Det er utrolig rart, trist og latterlig at Duedalen er lagt ned. For en gjeng!

En liten oppsummering av kvelden:

1. Dusjen. Var ufattelig deilig en periode. Bare bittelitt forstyrrende at det var en liten fyr som hamret på døren og ville inn store deler av tiden. Jeg fikk også besøk av min datter som hadde bæsj til under armene. Artig lukt.
2. Sminken. Fikk på foundation og syns jeg så rektig så fin ut. Deilig.
3. Stasklær. Fant noe jeg var litt passelig fornøyd med. Funka som ei kule. Glemte ytterjakke. Ikke å anbefale.
4. Rene klær. Jeg fant faktisk rene klær inni bombenedslaget og følelsen av å sette seg i bilen og vite at: nå, Elisabeth, nå er det bare deg!" var deiligdeilig! Og jeg hadde veske. Ikke stelleveske, men liten veske helt uten bleier.

For en deilig følelse det er å ikke tørke gulp fra skuldrene en hel kveld! Jeg er med andre ord ganske nøgd med kvelden. En ting innser jeg at ikke funka. Det med å bare være meg. Jeg er jo alle de tingene jeg skulle velge vekk å ikke være. Jeg tenker spesielt på at det var meg revnende likegyldig hvem som var der. Funka jo ikke i det hele tatt. For en gjeng med kvalitetsfolk! Det er jo superviktig hvem som var der. Det er jo de som betyr Duedalen for meg. (+beboerne sef) Det var så utrolig kjekt å se alle igjen. Mange har jeg ikke snakka med det året jeg har vært vekke fra Duedalen og ikke visst at jeg har savna. Nå satt de der på rekke og rad med kontoen full av gode, gamle minner fra sommervakter på Fogn, utforkjøringer på glatta i supermann t-skjorte, livetsominnsatsfotball, julekveldsvakter, julebordablegøyer og 21-runde... Denne gjengen innehar et arsenal av kvalitetsminner det bare er vi som deler. Oioioi så kjekt det var å dele kvelden med dere.

(Duedalen var -nitrist å skrive preteritum- en behandlingsinstitusjon for folk som ville ut av ruslivet. Blå-kors drev den med penger fra Helse Vest. Nå gir ikke Helse Vest mer penger og dermed blir det ikke mer drift. Skriver nok mer om dette en annen gang!)