PT

Mamma?
Klaaaaaaar!!
Fædi!!
Gå!!
Mamma setter opp farten og løper optimistisk langs veien. Skubber tvillingvogna foran seg og den grå marsdagen fylles med en hvinende barnestemme etterfulgt av deilige skratt! Dette er livet for et 2, 5 åring. Mamman begynner å kjenne tyngden av denne digre vogna og sakner farten.

Mamma?
Klaaaaaaar!
Fædi!!
-Lille venn. Mamma må ha en liten pause, vettu. Det er ganske tungt å flytte på denne vogna her med to barn oppi, vettu. Se på alle de grå, halvvisne blomstrene i veikanten vi kan se på...

5 sekunder.
Mamma?
Klaaaaaar!
Fædi!
-Akkurat nå er det oppoverpakke, lille venn. Kanskje vi skal se hvor sakte det går an å gå opp her? Mamman prøver febrilsk å finne på noe som gjør at hun slipper å pese seg opp i fart.

Fottere, Mamma! Fottere! Ikke mye skratting fra vogna nå, gitt. Hyl og skrik i såpass frekvens at mamma blir så flau at hun bare må sette opp farten og få ende på galskapen. Mamma løper. Mamma må ha en pause, lille venn.
"ja."

2 sek.
Klaaar....
Fæææædi..... "
På "gå" langer mamma ut. Fester blikket i horisonten. Tenker gode tanker. Tenker mamma skal skal skal klare dette. Tenker at dette bare er 15 min av mitt liv, neste gang jeg springer er det litt lettere, jeg investerer i fremtiden nå. Dette er altså inni mammas hode. Utefor hodet høres det ut som en flodhest har overlevelsesvansker. -Ja, også høres det noen frydeshvin! Skrattingen runger ut over tung og grå marsdag. Mærr, mamma! Mærr!!!! (Som i mer, mamma, mer!)

Ok. Jeg liker ikke at alle innlegg skal ende i besservisser moral eller sånn.

MEN jeg MÅ bli sprekere!

Egentlig kan det anbefales å ha en PT på 2,5 år. Hardt mot hardt og ingen aksept av noen unnskyldninger what so ever!