Fyr her!

Med disse latterlig kalde vintrene vår Herre har bydd på i det siste, har gemalen og jeg innsett at vi må ha en vedovn som funker. Den gamle tok opp flere kvadrat av stua og virka dårlig. Eller. Den funka greit som røykmaskin, hosteskaper og vindusåpner. Disse kvalitetene hjalp lite på strømregninga, så den gamle ble plukka fra hverandre og sendt på dynga.

Så fulgte en liten

 

Vi har venta på ditt og datt

 (stein, murer, brannplater, murer, tid og murer igjen) 

Men nå er den her:

Se på denne herligheta! 

Nå fyrer jeg som bare det.

 Gamle kunster som spikking av opptenningsved med kniven jeg laga på sløyden er plutselig hverdagskost.

Singlettilværelse er herved innført i heimen.

Det gleder meg at jeg nå kan vente meg dette synet: 

akkurat når jeg selv vil det.