hage

Vi har en hage som kan sammenlignes med et blankt ark. 

Den er der, har noen gullfine basics, som feks mye plass og lite innsyn. 

Men sånn utenom det kan vi vel si vi mangler det meste.

 Blomster er det for eksempel lite av. Det kommer opp noen skarve påskeliljer om våren, men de er så ensomme stakkars! Plen har jeg hørt rykter om at skal være grønn. Hos oss er den gul. Fyldig gul. Tett i tett med lubne små løvetenner som flittig jobber seg opp i mellom alt dette kjedelige grønne gresset. Ly har den heller ikke. På magisk vis blåser det alltid i hagen vår. 

En annen side av saken er at hagen vår gir fantastiske leketimer for Prinsen vår. Han kan ikke få nok tid der ute. Den er grønn og frodig og har masse potensiale. Den har en liten lun krok hvor jeg stjeler meg til noen minutter med kaffikoppen når begge to sover på dagen. Den har en lilla syrin!

Er det sånn i livet, som det viser seg å være med min hage, at jeg glemmer halve sannheten? 

Er hagen min full av skjønnhet som jeg lar være å trekke frem? 

Lar jeg skjønnhet blekne i det jeg sammenligner med hvordan ting kunne ha vært? 

Går jeg glipp av hverdagslykke i venteboksen på det next big thing? 

Jeg tar tilbake her og nå. 

Sommerens mål er å kunne nyte skjønnheten rundt meg 

-uansett omstendighet. 

Mulig det er litt vanskelig å se, men dette er  altså fjorårets epler!