Hipphipp!

Da er vi klar. 

Bittesmå bunader og knitrende bomull på hengere klar for bekle Kongebarna i morgen.

 Har man prins og prinsesse i hus, så er det jo pritty åbvies at det er konge og dronning i huset/borgen! Gulvene er vasket og jammen har ikke kongen fått ferdig gulvet på terrassen ute og. 

Det skal bli stas å oppleve lydene, fargene og livet sammen med Prinsen. 

Det er en del kritiske punkt underveis i dagen. 

Det ene er at tettheten av sånne høylytte tuter er ganske stor. 

Høylytte tuter er bare morsomt sånn av og til og oftest så er det litt kummelt. 

Dette passer jo hans stilfarne og hviskende mor godt. 

"Isje, Mamma" sier han når jeg tar et støt med 17. mai tuten hans. 

Han holder for ørene og spør bedende"Isje den?" 

 

Også var det dette med å følge etter andre. 

En vesentlig del av det å gå i tog vil jeg påstå er å gå etter hverandre. 

Altså helst i samme retning. Her er vi midt i øyet av det andre kritiske punktet. 

Prinsen har ganske liten tålmodighet med å følge etter eller gjøre det som alle andre gjør. Er det samling i barnehagen foretrekker han heller å leke (da får han jo alle lekene for seg selv!). Er det middag er alle andre plasser enn sin egen stol å foretrekke. Skal vi gå til høyre, kan du være ganske sikker på at en liten knert har kommet seg til venstre før du har fått tenkt deg om.  

Pyttsann? Hva gjør vel det? 

Jeg gleder jeg meg til å gå i tog med denne lystige lille gjengen med miniputter. 

Miniputter som daglig deler store og små gleder og sorger. 

Det skal bli stas å få lov til å bli med dem på denne ferden ut i verden!

 Vi tar det som det kommer dette med retning og sånn. 

Vi skal få det fint vi om det blir

 i, ved siden av eller etter toget. 

Ønsker dere en kjekk og barnlig 17. mai! 

HURRA!