Maiglede!

I går var jeg skikkelig ivrig mor!!
Jeg drev og sulla litt på kjøkkenet. Roen hadde senket seg i huset og jeg hørte Prinsen synge for Pat og Miss inne på rommet hans. (Høy faktor av Postmann Pat her i huset, ja.) Plutselig syns jeg at jeg kjente en liten jegermarsj komme snikende inn øret mitt. Kom ikke den lyden bare nærmere og nærmere? Jo, så sannelig du, der kom det et korps opp gata vår. Jeg ble så glad! Jeg vet ikke hva det er som gjør at jeg blir så glad av korps, men jeg tror det må være lovnaden om fest som de bærer med seg. (Muligens en viss sammenheng med at isfrihetens dag nærmer seg! ) Jeg pilte inn og pakket Prinsen inn i dyna, løftet han med meg og fortet meg ut på trappa. Der stod ei meget oppspilt mor og en ganske søvntung gutt og så på at Blæsen (ikke spør) gikk forbi. De store øynene til Prinsen gikk over i begeistring og han begynte å le. Skratte! Det virket som om dette var det vittigste han kunne ha opplevd noen gang. Vi smådanset litt og tasset inn igjen alle fire: Mamma, Prinsen, Pat og Miss.  "Mamma? Det var musikken som kom! Det va løye!" lo han og sovnet i det han la hodet på puta.

For et deilig minne å ha!